I mange familier er gaming en kilde til frustrasjon og bekymring, der tidsbruk er kjernen i mange konflikter. Over 60% av foreldre er bekymret for hvor mye barna deres gamer. Barna selv er klar over at de bruker mye tid på spill, der 69% av barn er enig eller delvis enig i at de bruker mye tid på spill.
De fleste som spiller mye har heldigvis ikke et usunt forhold til aktiviteten. De som bruker mye tid på gaming kan betegnes som “engasjerte spillere”, eller “storspillere”. Dette er personer som er lidenskapelig opptatt av aktiviteten og bruker mye tid på den, uten at dette går ut over livet deres på uheldige måter. Slik er tidsbruk alene ikke nok til å bedømme om gaming er problematisk eller ikke.
Gaming kan være uheldig om spillingen blir overdrevet, tvangsmessig og går ut over andre aktiviteter og slik skaper problemer for personen. Personer som opplever dette kan betegnes som gaming avhengige. Gaming avhengighet er på god vei til å bli en etablert diagnose. I 2018 ble det vedtatt at “gaming disorder” skulle inkluderes i ICD 11, den nye versjonen av WHO sitt internasjonale diagnoseverk som trer i kraft 1. januar 2022. Så hva er det som skiller en engasjert storspiller fra en avhengig spiller? Kjernen i en avhengighet er at det hindrer personer fra å fungere i livene sine. WHO definerer dette som:
En betydelig svekkelse av funksjon sosialt, personlig, utdannings- eller yrkesmessig som vanligvis hadde vært tilstede i minst 12 måneder.
Videre kjennetegnes avhengighet av tap av kontroll over hvor mye man gamer og at man ikke klarer å stoppe eller redusere bruken til tross for de negative konsekvensene.
Selv om det nødvendigvis ikke er direkte problematisk at spillingen noen ganger går ut over andre aktiviteter, er det lurt å snakke om og sette tydelige grenser innad i familien. Aktive Gamere har skrevet mer om grensesetting her.
Det er finurlig at terapimetoden neurofeedback benytter skjerm og spill for å hjelpe pasienter med både angst og ADHD.
Teksten over er hentet fra www.aktivegamere.no, og de tilbyr god info for både foreldre, gamere – og foreldre som gamer 😉
Metoden neurofeedback brukes av stadig flere offentlige sykehus (i tillegg til privatpraktiserende), og kan gi gode resultater i behandlingen av både angst, ADHD og rus. Gaming kan være en aktiv del av metoden.
