Blir du truet, krenket eller utnyttet på nettet?
Ikke slett noenting; ta skjermbilder av kommentarer, bilder eller innlegg, for det er bevismateriale. Lagre alt, selv om det føles vanskelig. Skriv gjerne ut på papir hvis du kan.
Anmeld det du opplever til politiet, få hjelp av en voksen hvis du ikke klarer det selv. Politiet kan da hjelpe deg med å vurdere om du har vært utsatt for kriminelt netthat.
Hvis noen har skrevet noe dumt om deg, kan du be personen fjerne det. Hvis det ikke fungerer, ta direkte kontakt med nettjenesten som ble misbrukt. Dette kan føre til at personen som truet deg blir blokkert.
Den samme personen som har utsatt deg kan også ha utsatt andre. Derfor kan din anmeldelse til politiet bidra til å oppklare flere lovbrudd. I tillegg får samfunnet et bilde av hvor stort problemet er, og politiet kan gjøre jobben sin bedre.
Ikke glem at en voksen som skriver
hei, kan du sende nakenbilder av deg selv?
gjør noe ulovlig. Å ta kontakt med et barn for seksuelle formål er et forsøk på forbrytelse.
Men hvor går grensen mellom digital flørting og seksuell trakassering?
Tenk deg at du snakker med en person på skolen og at vedkommende plutselig drar ned buksene og viser deg kjønnet sitt? Da ville du sannsynligvis reagert kraftigere enn om samme person sendte deg et dickpic. Så hvorfor tåle ubehagelige hendelser bare fordi de skjer på en skjerm?
Det er vanlig å være usikker på hva som er greit og hva som ikke er det når man snakker med andre på nettet. En spennende eller hyggelig prat med noen du er nysgjerrig på kan plutselig bli ubehagelig eller skummel. Det kan være alt fra en enkel kommentar som går over grensen til at noen begynner å mase om nudes. Da er det lett å ta på seg skylden og tenke at egne signaler var uklare. Ting som dette kan være vanskelig å snakke om, spesielt med voksne, men det er viktig å tenke på hvordan samtykke fungerer, spesielt på nett. Hvordan vet du hva den andre personen vil? Når krysser vi hverandres grenser?
Hvis du sendte noe du senere angrer på eller føler du ikke burde ha gjort - husk at det alltid er noen å snakke med (venner, en voksen nær deg som du stoler på eller Alarmtelefonen)
Tenk på hva du gjør på nettet. Bilder forsvinner aldri fra nettet. Et bilde eller en video du legger ut kan enkelt kopieres og distribueres, og du vet aldri om andre kan komme til å misbruke det.
Ikke legg ut bilder du ikke kan stå for.
Det er ikke bare den som har lagt ut bildet eller kommentaren som begår en forbrytelse. Det samme gjør den som sprer det ved å dele det. Hvis seksuelle overgrep mot barn kan sees i bilder eller filmer (til og med tegneserier), er det straffbart å ha bildene på datamaskinen eller telefonen, selv om du ikke deler dem. Det kalles besittelse av barnepornografi.
Skriv aldri noe truende, slemt eller støtende. Leseren kan bli redd og trist. Det kan også være en forbrytelse. Selv om du tuller, er det lett for andre å misforstå deg. Tenk på hvordan du selv ville oppfattet kommentaren din hvis noen skrev det til deg.
Noen ganger er det lettere å skrive slemt enn å si det direkte til en person, så ikke skriv noe på nettet som du ikke ville sagt til noen på skolen. En stor forskjell på å si noe høyt og å legge det ut på nett er at det kan få en uventet og veldig stor spredning der.
Det er grooming når noen foreslår eller arrangerer et møte med barn under 15 år for seksuelle formål. Med møte menes både fysiske møter og møter via for eksempel chattefora. Den første kontakten skjer ofte på chatter eller spillsider. En gjerningsperson kan ha kontakt med flere hundre barn samtidig, noen helt ned til åtte år. Gjennom bekreftelse, bestikkelser og utpressing forsøker gjerningsmannen å få barnet til å posere nakent eller møtes slik at gjerningsmannen kan begå seksuelle overgrep. Grooming kan gi bøter eller fengsel i ett år.
Politiet mottar gjerne tips om sider, aliaser eller brukernavn. Kontakt da politiets nettpatrulje.
HJELP og råd
Er du under 18 år og trenger hjelp og råd om seksuelle overgrep, trusler og overgrep på nett eller IRL?
Kontakt gjerne Alarmtelefonen, men du kan også sjekke her på Ung.no hvor du kan henvende deg.
Artikkelen er hentet fra Bris, og tilpasset norske forhold.
