I tenårene kan unge oppleve kommunikasjon med foreldrene som vanskelig. Konflikter mellom ungdom og foreldre har ofte utgangspunkt i hvor mye foreldre skal kunne bestemme over ungdommen. Det kan være relatert til klesvalg, språkbruk, innetider, interesser eller det kan være bekymringer knyttet til venner, eller skolen eller hvor ungdommen befinner seg. Her kommer par tips som kan bidra til bedre kommunikasjon mellom barn og foreldre.
Inviter til god samtale med ungdommen eller med mamma og pappa når ting er helt vanlig eller bra
Å ta en prat bør ikke bare finne sted når foreldre vil det eller når de er bekymret eller sint på ungdommen. Som foreldre er det viktig at en fortsetter å være interessert og positivt nysgjerrig på ungdommen og at en viser åpenhet, forståelse og tilgjengelighet når ungdommen selv tar initiativ til samtale. Mange foreldre savner at ungdommen deler ting med dem fra hverdagen sin, eller at de deler tanker og følelser med dem. Våg å dele litt av hverdagen din med foreldrene og hvordan du har det inni deg særlig når ting er vondt og vanskelig. Husk at også mamma og pappa ønsker og trenger å vite hvordan du har det slik at de kan støtte deg på best mulig måte. Det å ha erfart at man kan sitte og prate fint og godt sammen i hverdagen kan også hjelpe foreldre og ungdommen til å kommunisere bedre i en konfliktfylt og vanskelig situasjon.
Lag gode avtaler og finn fornuftige kompromisser
Det er viktig og bra at foreldrene har en god dialog med ungdommen der en sammen diskuterer og forhandler seg frem til gode løsninger og fornuftige kompromisser. Det er viktig å lytte til hverandre, prøve å forstå hverandres ståsted. Foreldrene må på en måte balansere det med å ikke være altfor strenge men heller ikke være for ettergivende. Mange foreldre synes dette er en krevende og vanskelig øvelse. Kombiner nødvendige grenser med omtanke og kjærlighet så er det større sjanse for at ungdommen vil følge de spillereglene man er blitt enige om.
Unngå å bare fokusere på det negative, kjefte og mase
I ungdomsårene kan foreldrenes bekymringer for ungdommen og negative følelser ta overhånd. Foreldrene kan da havne i en ond sirkel der fokuset på ungdommen blir ensidig negativt med mye kjefting og masing. Dette kan så føre til mer krangling og konflikter og hvis det vedvarer, kan det påvirke relasjonen mellom foreldrene og ungdommen på en negativ måte. Da er det viktig å stoppe opp, reflektere rundt egen foreldrerolle og foreta nødvendige justeringer. Inkluder ungdommen i denne prosessen, hva ønsker han eller hun at foreldrene endrer eller justerer på? Hvordan opplevde ungdommen det å bli skjelt ut eller kjeftet på? Hvordan kan foreldrene si ifra eller vise sin bekymring på en måte som ikke trigger sinne eller sårer? Husk at som foreldre kan vi også skape endring ved å fokusere mer på det ungdommen mestrer, liker eller de gode sidene vi setter pris på.
