Alle barn under 18 år har krav på omsorg og rett til en trygg oppvekst.
Det vil si at du har rett til at noen tar vare på deg, og sørger for at du er trygg. Dette er foreldre sitt ansvar. Når foreldrene ikke klarer å ta godt nok vare på deg, i en kortere eller lengre periode, kan barnevernet hjelpe.
Hvis barnevernet får beskjed om at noen er bekymret for hvordan du har det hjemme, eller at du oppfører deg på en måte som kan skade deg eller andre, har barneverntjenesten plikt til å undersøke hvordan du har det og sette inn hjelp for at det skal bli bedre.
De fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelp i hjemmet. Hva slags hjelp som kan passe best, varierer ut fra ditt og familienes behov. Det betyr at barnevernet først og fremst gir hjelp i hjemmet, slik at foreldrene dine selv skal kunne ta godt vare på deg.
Barnevernet må i alle sine avgjørelser ta utgangspunkt i hva som er til det beste for deg. For å finne ut hva som er til det beste, vil barnevernet blant annet vurdere:
Noen ganger er det ikke godt nok å sette inn hjelp hjemme, for å sikre at du er trygg og kan utvikle deg. Det kan være at det er alvorlige ting som mangler og at foreldrene ikke klarer å bedre dette. Da kan det være nødvendig å flytte deg til et fosterhjem eller en barneverninstitusjon.
Hvis barnevernet vurderer at det er behov for å flytte deg, uten at foreldrene dine og du (hvis du er over 15 år) er enig, er det barneverns- og helsenemnda som kan bestemme dette.
Noen barn kan flytte hjem igjen etter en tid, mens andre bor der til de blir voksne. Barnevernet skal jobbe for at du skal kunne flytte hjem igjen på en trygg måte.
Barnevernet er delt i en kommunal del (barnevernstjenesten) og statlig del (Bufetat).
Barnevernstjenesten har ansvaret for å sikre barn en trygg og gode oppvekst.
De skal gi barn og familier nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) har blant annet ansvar for å etablere og drifte institusjoner og bistå kommunene med å rekruttere og formidle fosterhjem.
Kilde: Bufdir.no
